Hva er CAS i metakognitiv terapi?
Har du noen gang følt at tankene dine går i sirkel, og uansett hvor mye du prøver, klarer du ikke å stoppe dem? Dette er noe metakognitiv terapi (MCT) kan hjelpe med, spesielt når det gjelder noe som heter Cognitive Attentional Syndrome (CAS).
Så, hva er CAS?
CAS står for Cognitive Attentional Syndrome, eller kognitivt oppmerksomhetssyndrom på norsk. Dette er en kjernekomponent i metakognitiv terapi og ble utviklet av professor Adrian Wells. CAS beskriver en usunn måte å håndtere tanker og følelser på som ofte bidrar til og opprettholder psykiske lidelser som angst, depresjon og stress.
Kjennetegn ved CAS
CAS består hovedsakelig av tre deler:
Grubling og Bekymring:
Grubling: Dette er repetitiv tenkning om fortidens feil eller problemer. Når vi grubler, går vi gjennom de samme tankene igjen og igjen, ofte uten å finne noen løsninger. Dette kan føre til en følelse av håpløshet og hjelpeløshet.
Bekymring: Dette er repetitiv tenkning om fremtidige trusler eller problemer. Bekymring får oss til å fokusere på det som kan gå galt, noe som kan føre til økt angst og frykt for fremtiden.
Disse tankemønstrene er ofte negative og lite konstruktive, og de tar mye tid og energi.
Trusselmonitorering:
Dette betyr å være konstant på utkikk etter potensielle farer eller problemer, enten i omgivelsene eller i egne tanker. Det er som å være på høy beredskap hele tiden, og det kan være veldig utmattende.
Trusselmonitorering kan føre til økt angst fordi det forsterker fokus på det som kan gå galt, og gir lite rom for å oppleve positive eller nøytrale hendelser.
Dysfunksjonelle Mestringsstrategier:
Dette inkluderer strategier som unngåelse, trygghetssøkende atferd og forsøk på å kontrollere tankene. Selv om disse strategiene kan gi midlertidig lettelse, opprettholder de ofte problemet på lang sikt.
For eksempel kan noen unngå sosiale situasjoner for å unngå angst, men dette fører til isolasjon og forsterker følelsen av angst over tid.
Hvordan CAS opprettholder psykiske lidelser
CAS skaper en ond sirkel hvor grubling og bekymring fører til økt stress og negative følelser. Dette utløser mer trusselmonitorering og bruk av uhensiktsmessige mestringsstrategier, som igjen forsterker grublingen og bekymringen. Personen blir fanget i en tilstand av konstant mental kamp, hvor de prøver å kontrollere eller unngå negative tanker og følelser, noe som bare gjør problemet verre.
La oss se på dette i et konkret eksempel:
Eksempel: Eva Eva er en 35 år gammel kvinne som sliter med angst og depresjon. Hun bruker mye tid på å gruble over feil hun har gjort på jobb og bekymre seg for fremtidige problemer. Hun overvåker konstant hvordan hun føler seg og unngår sosiale situasjoner fordi hun er redd for å bli kritisert.
Grubling: Eva tenker stadig på hva som gikk galt på jobben og hva hun kunne ha gjort annerledes.
Bekymring: Hun bekymrer seg for at hun vil gjøre flere feil i fremtiden og miste jobben.
Trusselmonitorering: Eva er konstant på utkikk etter tegn på at hun kan gjøre noe galt igjen.
Dysfunksjonell mestring: Hun unngår møter og samtaler med kolleger for å unngå kritikk og følelsen av å være inkompetent.
Behandling av CAS i Metakognitiv terapi
Målet med metakognitiv terapi er å bryte denne onde sirkelen ved å endre hvordan personen forholder seg til sine tanker og følelser. Dette gjøres gjennom flere teknikker:
Identifisere og forstå CAS:
Terapeuten hjelper pasienten med å bli bevisst på deres egne tankeprosesser og hvordan disse bidrar til deres psykiske plager. Det første trinnet er å forstå hva grubling, bekymring og trusselmonitorering er, og hvordan de fungerer.
Endre metakognisjoner:
Pasienten lærer å endre sine metakognisjoner, eller tanker om tanker. For eksempel kan de begynne å se grubling og bekymring som uproduktive snarere enn nødvendige forberedelser. Dette kan innebære å utvikle nye holdninger til sine tanker, som å forstå at ikke alle tanker er viktige eller sanne.
Redusere grubling og bekymring:
Gjennom teknikker som detached mindfulness lærer pasienten å observere tankene sine uten å bli fanget av dem. De praktiserer å la tankene passere uten å reagere på dem. Dette kan bidra til å redusere den emosjonelle responsen på tankene og gjøre dem mindre skremmende.
Utvikle mer adaptiv mestring:
Pasienten oppmuntres til å erstatte dysfunksjonelle mestringsstrategier med mer adaptive strategier som å fokusere på nåtiden og engasjere seg i meningsfulle aktiviteter. Dette kan inkludere å praktisere tilstedeværelse, engasjere seg i sosiale aktiviteter og utvikle en sunnere livsstil.
Eksponering for tanker:
Pasienten lærer å eksponere seg for sine egne tanker uten å reagere på dem med angst eller unngåelse. Dette kan bidra til å redusere frykten for tankene og opplevelsen av at de er truende. I motsetning til å skrive ned tankene, lærer Eva å bare la dem passere uten å fokusere for mye på dem. Dette hjelper henne med å bygge opp toleranse for ubehagelige tanker og redusere deres innflytelse.
Et dypere dykk i behandlingsprosessen
La oss se nærmere på hvordan disse teknikkene kan anvendes i praksis med Evas eksempel:
Evas terapireise:
Identifisere CAS: Terapeuten hjelper Eva med å forstå at hennes grubling om jobbfeil og bekymring for fremtiden ikke er produktive. De kartlegger situasjoner hvor hun gruer seg og hvilke tanker som dominerer.
Endre Metakognisjoner: Eva begynner å utfordre tankene om at grubling hjelper henne med å unngå feil. Hun lærer å se disse tankene som unyttige og til og med skadelige. Terapeuten introduserer henne for ideen om at hun kan velge hvordan hun forholder seg til disse tankene.
Redusere Grubling og Bekymring: Gjennom øvelser i detached mindfulness lærer Eva å observere sine tanker uten å bli fanget av dem. En teknikk kan være å visualisere tankene som skyer som passerer på himmelen. Hun øver seg på å merke når hun begynner å gruble, og bevisst la tankene passere uten å engasjere seg i dem.
Utvikle Adaptiv Mestring: Eva blir oppmuntret til å delta mer aktivt på jobb og i sosiale situasjoner uten å unngå dem. Hun setter seg små, konkrete mål, som å delta i ett møte om dagen uten å forberede seg for mye på forhånd. Hun begynner også med regelmessige treningsøkter og hobbyer som gir henne glede.
Eksponering for Tanker: Terapeuten guider Eva gjennom eksponering for hennes egne tanker uten å reagere med angst eller unngåelse. I motsetning til å skrive ned tankene, lærer Eva å bare la dem passere uten å fokusere for mye på dem. Dette hjelper henne med å bygge opp toleranse for ubehagelige tanker og redusere deres innflytelse.
Resultater av behandlingen
Etter noen måneder med metakognitiv terapi begynner Eva å merke betydelige forbedringer:
Redusert Grubling og Bekymring: Eva opplever mindre tid brukt på grubling og bekymring, noe som gir henne mer mental frihet.
Bedre Mestringsstrategier: Hun har utviklet sunnere mestringsstrategier og føler seg mer kapabel til å håndtere stress og utfordringer.
Økt Velvære: Eva føler seg mer til stede i øyeblikket og kan nyte livet mer. Hennes relasjoner til venner og familie forbedres, da hun ikke lenger er så distrahert av sine egne tanker.
Bedre Mental Helse: Samlet sett opplever Eva mindre angst og depresjon. Hun har lært å forholde seg til sine tanker på en måte som ikke lenger skader henne, men som gir henne kontroll og balanse.
Oppsummert
Cognitive Attentional Syndrome (CAS), utviklet av professor Adrian Wells, er en sentral faktor i mange psykiske lidelser, men metakognitiv terapi gir oss verktøyene til å bryte denne onde sirkelen. Ved å forstå og endre hvordan vi forholder oss til våre tanker og følelser, kan vi oppnå bedre mental helse og velvære. Hvis du kjenner deg igjen i Evas historie, eller bare vil lære mer om hvordan du kan forbedre din egen mentale helse, kan metakognitiv terapi være verdt å utforske.
Metakognitiv terapi er ikke bare en behandlingsmetode; det er en måte å tenke på som kan hjelpe deg med å leve et rikere og mer tilfredsstillende liv. Ved å lære å håndtere tankene dine på en mer konstruktiv måte, kan du frigjøre deg selv fra de negative syklusene som ofte preger psykiske lidelser. Det handler om å gi deg selv muligheten til å leve et liv der tankene ikke kontrollerer deg, men hvor du har kontroll over tankene.
